søndag, oktober 01, 2006

Den virkelige Nora

Nei da, jeg bare tulla. Veronica Orderud er ikke den nye Nora. Det var bare noe jeg sa fordi det er Ibsen-år og jeg måtte prøve å appellere til ungdommen. Og da satt jeg meg ned og tenkte temmelig knallhardt og da tenkte jeg hvem er Nora? En kvinne eller et menneske? Det er jo ofte ikke samme sak, som vi vet. Vi har for eksempel et menneskeliv og så har vi et kvinneliv. Ikke det samme! Et menneskeliv er et menneskeliv, men et kvinneliv er noe som handler om menstruering og utflod og så klart vold i nære relasjoner og masse underlivsproblemer. Så jeg falt ned på at karakteren Nora først og fremst er kvinne, ikke et menneske som søker frihet. Så da jeg skulle tenke ut hvem som er den nye Nora landet jeg naturlig nok på Veronica Orderud, hele Norges femme fatale. Jeg mener, Veronica Orderud - she is virkelig trouble. Og så har hun spansk blod i årene og det bringer jo unektelig tankene hen på tarantellaen. Nora valgte friheten og gikk ut av døra. For fru Orderud sto alle dører åpne og så gikk hun i fengsel. Der skal hun sitte og ruge i 21 år. Og derfor må vi stille oss spørsmålet. Hvordan har Veronica Orderud brukt friheten sin? Dette kan dere ta opp til diskusjon i klassen, unger.

Så har du Ivo de Figureido. Hans forslag var at implantat-modellen Aylar er den nye Nora. Jeg antar at han tenkte i samme baner som meg, at Nora først og fremst er en kvinne, ja helt og fullt en kvinnelig kvinne, ikke et menneske som sådan. Og når han da skulle finne den nye Nora måtte han finne en annen som fullt og helt er kvinne. Og da kunne han jo ikke gå for Hilde Gjermundshaug Pedersen eller Cecilie Skog, da måtte han finne en slags kvinnelig arketyp. Og hva er vel mer arketypisk kvinnelig enn en fjollete nakenmodell med store mugger. Skikkelig store mugger. Samma om de er pupper eller bare groteske silikon-implantater som gjør så vondt at du ikke kan ligge på magen og som strekker huden så mye at du får strekkmerker på uventede steder. Strekkmerker er forresten også typisk kvinnelig, men de passer ikke så godt inn i sammenhengen som implantater. Silikon-implantater er ladede symboler på kvinnens vesen og essens, men strekkmerker er bare strekkmerker og dessuten jævlig.

Nå til saken. Hvem er den nye Nora? Tommy Sharif, selvfølgelig. Nora gikk ut av døra og forlot barna i sin søken etter det vidunderlige. Og Tommy Sharif, han går ut av den samme døra dag etter dag etter dag. Og han lar deg få høre det! Det går ikke en uke uten at Tommy står frem i media og forteller at han har sviktet barna sine, han svikter barna sine og han kommer til å fortsette å gjøre det. Selv om han har full mulighet til å velge noe annet. Han reflekterer ikke noe særlig over dette selv om han snakker veldig mye om det. Tommy er en Nora stivnet i slutten av stykket. Han går ut av den døra igjen og igjen. Han må ut av den døra, han skal ut av den døra, vekk fra barna, for der ute venter det vidunderlige - dekkbransjen.

Hvordan bruker Tommy friheten sin? Det kan dere diskutere i klassen, unger.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Vi vet vel alle at Nora er hu som lager alt syltetøyet.

Milton Marx sa...

Er det hun med syltetøyet som synger om piker i lave sko? Piker i lave sko er ikke kvinnelig.

Anonym sa...

Jeg tror det er den samme. Det sjuke er jo at hun synger om piker i lave sko mens hun mishandler menn. Hun finner et strå som hun trær dom på. Det skjer visstnok på Lauvåsen. Gud vet hvor mange hun har mishandlet der oppe. Og vi kjøper syltetøy, som de idiotene vi er; helt uten tanke på hvilke foirbrytelser som ligger bak. I det minste vet vi hvor Nora gikk etter å ha terrorisert Helmer i en årrekke.

lotten sa...

Se der, ja!
Er det ikke rørende da det friske Direktorat og den spreke Historiker forsøker å nå ungdommen?
Nå forventer jeg at Utdanningsdirektoratet forærer de heldige 17 åringene et hefte med postene til Fjordfitte også.
Så kan kanskje klassen samles til diskusjon.

Anonym sa...

Jeg hører rykter om at Tommy Sharif hygger seg med Helene Rasch, men det er sikkert bare sladder ute på byen.

Anders H sa...

ååå, jeg blir så gølad når jeg leser :P